Utgangspunktet er et tilbygg til en liten bolig oppført 1890. Nybygget er tenkt som en kontrast til det gamle samtidig som det søker å underordne seg det eksisterende. Det er mange meninger og hvordan man bør forholde seg til de bygde omgivelser og særlig gamle bygg, og dette er et innlegg i den debatten. Boligen er tenkt innenfra og ut i et forsøk på å trekke inn og tydeliggjøre særtrekk ved tomten. I tillegg til eiketrær og villkirsebær preges situasjonen av Tjømes karakteristiske steinlandskap som dukker opp som «mosegrodde hvalrygger». Skogen trekkes inn i nybygget med atriet og eiketreet som det sentrale elementet. Slik skifter stemningen i huset gjennom døgnet og gjennom årstidene. Prosjektet oppsummerer på mange måter vårt fokus og interessefelt i arkitekturen; situasjonens potensial, landskapets fortelling, konstruksjon og tektonikk, videreutvikling og reformulering av bygningsarven og mennesket i møte med skala og situasjon.
