De fleste fredningene i Vestfold ble gjort på 1920-tallet gjennom vedtak av Riksantikvaren. De dokumenterer i hovedsak overklassens historie og forteller om grevskap, penger, sjøfart og redere. De er med få unntak bygninger i kystnære områder.
Fredningsgjennomgangens hovedmål var å rydde i uklarheter og misforståelser rundt fredningene fra 1920-årene og presisere innholdet i hver enkelt fredning. Fredningsgjennomgangen omfattet 48 anlegg og objekter, og avdekket at Riksantikvaren opp gjennom årene har hatt ulikt syn på omfanget av fredningene.
Vårt samarbeid med Riksantikvaren og VFK Kulturarv avslørte at enkelte fredningsvedtak kun omfattet hovedbygningen ved et gårdsanlegg. Det viste også at noen anlegg hadde flere fredete bygninger enn antatt eller at andre helhetlige anlegg helt manglet formelt fredningsvedtak. Samarbeidet tydeliggjorde en svakhet ved arbeidet på 1920-tallet, nemlig at det var basert på kunnskap om enkeltobjekter og ikke om helheten eller miljøet disse bygningene var en del av. Fredningsgjennomgangen viste betydningen av arbeidet med en større geografisk dekning av de fredete objektene, og ga verdifulle innspill til den videre forvaltningen og sikringen av fredete anlegg og bestående kulturminnemiljøer i Vestfold.
