Vi ønsket å balansere Vålers lokalhistoriske tradisjoner mot behovet for et fremtidsrettet og moderne kirkeanlegg. Forslaget plasserer kirken slik at den kan forsterke sentrumsstrukturen og gir mulighet for sambruk med andre kulturelle og samfunnsmessige aktiviteter. Konseptet knytter kirkerommet til skogen og parken og gir mulighet for sakrale opplevelser i rommene under de høye furutrekronene.
Løsningen består av tre arkitektoniske hovedelementer:
- en lav omsluttende del danner et innvendig kirketorg, knytter kirken til den skogkledde åsen og gir utsyn mot furustammene og det gamle kommunetunet. Den ligger tett opp til byggegrensen inne i skogen, og viker samtidig tilbake for kapellet slik at kulturminnet gis plass.
- kirkerommet har en arketypisk sakral utforming og et moderne uttrykk ved en markant frittstående konstruksjon av buer som bærer taket som aksentuerer hovedalteret. Et takvindu gir rolig slepelys over den tette alterveggen. Det er sikt ut mot skogen og himmelen over i nord. Det er vertikale slisser i sideveggen mot syd og et stort overlysvindu med glassmaleri mot vest.
- klokketårnet reiser seg over trekronene og markerer kirken mot sentrum og vestsiden av elven. Dette er også et utkikkstårn med store åpninger i alle himmelretninger som gir opplevelse av stedet og naturen i bevegelsen mot toppen, av fuglelivet i trekronene, gløtt av dagliglivet i sentrum, og utsikt mot elven og åsene i vest.
Alle konstruksjoner, bærebuene i kirkerommet, yttervegger og tak bygges i massivtre. Akustikken inne ivaretas av hvitpigmentert furufiner. Utvendige fasader kles med spon av ubehandlet kjernefuru. Kubbegulv i tre gir et mykere uttrykk bl.a. i kirkeskipet. På den måten fremheves lokale tradisjoner og byggeskikk i materialene og gir kirken et moderne og tidløst uttrykk.
